Flørli
Den veiløse landsbyen Flørli i Lysefjorden utgjør et komplett kraftverksamfunn i liten og håndterbar skala, med flere attraksjoner. Kraftstasjonen og Flørlitrappene har blitt populære turistattraksjoner. Fra fjorden fører 4444 trappetrinn opp til toppen av fjellet.
Flørli er en sjarmerende landsby som ligger innerst i Lysefjorden i Norge. Selv om den først og fremst er kjent for å være et gammelt vannkraftsamfunn, går Flørlis historie tilbake til 1600-tallet. En av Kallalis sønner slo seg ned her og livnærte seg av jordbruk og sagbruksdrift. Flørliåna, en viktig elv som renner gjennom området, spilte en avgjørende rolle i landsbyens eksistens. Gården lå på sørsiden av Lysefjorden, og husene ble bygget oppe i åsen. I dag står det opprinnelige våningshuset fortsatt der, men det er omgjort til en turisthytte for Stavanger Turistforening.
Flørli er et ideelt sted for kraftproduksjon, ettersom det kan skryte av den nest høyeste utbygde fossen i Norge, med et fall på 740 meter mellom Flørvatnet og havet. I 1914 kjøpte Einar Meling, en forretningsmann fra Stavanger, Flørli gård, heier, utmark og hele Flørvatnet for 16 000 kroner. Han grunnla A/S Flørli Kraft- og Elektrosmelteverk i 1916, med en aksjekapital på én million kroner. Planen var å utvikle 12 000 hestekrefter, og det ble inngått en avtale med Röchlingsche Eisen- und Stahlwerke i Duisburg, Tyskland, som skulle motta og selge produktene til en pris som minst dekket produksjonskostnadene.
Byggingen startet før konsesjonen ble gitt 16. november 1916, og det viste seg å være ganske utfordrende. Utstyret måtte bæres opp til Ternevatnet, 740 meter over havet, ved hjelp av menneskelig muskelkraft. Det finnes mange historier om kamper i denne perioden, inkludert den berømte historien om Helmikstøl-brødrene, som skal ha båret 135 kilo på ryggen opp Flørlia.
Flørli kraftverk ble bygget med molo og midlertidig kraftstasjon som sørget for strøm. Senere ble det bygget brakker ved fjorden og oppe i fjellet. Flørlistølen, som ligger midt i åssiden, ble en egen base for folk som fraktet materialer med hester til Flørvatnet.
Det var mange andre hindringer i byggeperioden. Rørledningen fra kraftstasjonen ved fjorden og opp til demningen i Ternevatnet måtte legges på betongfundamenter som var støpt inn i fjellet. Det ble bygget et jernbanespor og en kraftig vinsj for å trekke vognene opp fjellsiden. Det var mange tekniske problemer, og driften av vinsjen var ustabil. En gang førte en feil i vinsjen til at en tralle med ni personer skled ned i halsbrekkende fart. Alle klarte å hoppe ut og redde seg, men det gikk historier om folk som aldri tok trikketuren igjen etter den dagen. Langs trikkesporet ble det bygget en tretrapp, som nå har 4444 trinn og er verdens lengste tretrapp. I dag er denne trappen en av Flørlis mest populære turistattraksjoner.
I 1916 jobbet 119 personer ved anlegget, og Flørli ble gradvis et lite industrisamfunn med butikk, postkontor, skole og boliger for ansatte. Livet i Flørli var tøft for voksne og barn, med opptil 47 personer som bodde i 12 rom i brakkene. Arbeidsstyrken nådde en topp på 142 personer sommeren 1917.
I 1918 leide Stavanger Elektrisitetsverk all strømmen fra Flørli. A/S Flørli håpet å tjene penger på kraftproduksjonen, men mislyktes. I 1928 hadde gjelden nådd 5,7 millioner kroner, og kraftverket gikk konkurs. I 1927 ble anlegget solgt for 3,75 millioner kroner til Stavanger Elektrisitetsverk, og ble dermed Stavangers viktigste energikilde i 25 år.
Kraftverket ble forbedret, og nedslagsfeltet ble utvidet. Produksjonen økte, og en ny høyspentlinje ble installert mellom Flørli og Stavanger på 1940-tallet. Flørli utviklet seg til et lite industrisamfunn med skole, butikk og postkontor.
På 1950-tallet, da kraftproduksjonen startet i Lysebotn, ble Flørli mindre betydningsfull. Skolen stengte i 1970, postkontoret i 1981, og den siste personen sluttet i 1999. Det gamle kraftverket stengte samme år, og et nytt, helautomatisert kraftverk ble satt i drift 800 meter inne i fjellet.
I dag er Flørli et populært turistmål med mange attraksjoner. Det er et komplett kraftverksamfunn med hytter, velferdsbygninger, lederboliger, maskinistmesse, maskinistboliger, skole, butikk, postkontor, bryggehus, brannstasjon og et lite kraftverk. Turister kan overnatte i turisthytta eller gamle leiligheter til bygningsarbeidere, drevet av Hessel Haker og Flørli 4444. Om sommeren er det mat og drikke tilgjengelig på kafeen i det gamle kraftverket.
Flørlitrappen er en populær turistattraksjon i Lysefjorden, med 4444 trinn som fører til toppen av fjellet. Med Flørli som base kan turister velge mellom mange fotturer, inkludert fossestien og klippestien, bygget av Hessel Hakker de siste årene. Alle turene er bratte og krevende, men den fantastiske utsikten fra toppen er verdt innsatsen.
Besøk Flørli
Hvis et bilde sier mer enn tusen ord, er en video enda bedre. Se denne presentasjonsvideoen for å oppleve den fantastiske beliggenheten selv, og ikke fortell oss at du ikke blir fristet til å besøke Flørli på din neste tur.
