Flørli

Den veiløse bygda Flørli i Lysefjorden utgjør et komplett kraftverkssamfunn i liten og overskuelig målestokk med flere severdigheter. Kraftstasjonen og Flørlitrappene er blitt populære turistattraksjoner. Fra fjorden leder 4444 trappetrinn opp til toppen av fjellet.

Flørli er en landsby innerst i Lysefjorden, kjent som et gammelt kraftverkssamfunn i Norge. Men, historien til Flørli er langt eldre enn kraftutbyggingen på 1920-tallet. Allerede på 1600-tallet bosatte en av sønnene til Kallali seg her og livnærte seg av gårdsdrift og sagbruk. Flørliåna, som renner gjennom området, var en viktig faktor for eksistensen til landsbyen. Gården var den innerste på sørsiden av Lysefjorden, og husene lå et stykke opp i lia. I dag står våningshuset fortsatt der, men er nå omgjort til en turisthytte for Stavanger Turistforening.

Flørli er et svært egnet sted for kraftproduksjon. Med et fall på 740 meter mellom Flørvatnet og sjøen, er det det nest høyeste utbygde fallet i Norge. I 1914 kjøpte forretningsmannen Einar Meling fra Stavanger Flørli-gården, heier og utmark, og hele Flørvatnet for 16 000 kroner. Han stiftet A/S Flørli Kraft- og Elektrosmelteverk i 1916 med en aksjekapital på en million kroner. Planen var å bygge ut 12 000 hk, og det ble gjort avtale med Röchlingsche Eisen- und Stahlwerke i Duisburg, Tyskland, som skulle ta imot og selge produktene til en pris som minst dekket kostnaden i produksjonen.

Bilder fra Flørlistølen tatt sommeren 2020.

Byggearbeidene var allerede i full gang før konsesjonen ble gitt 16. november 1916. Kraftutbyggingen skulle imidlertid vise seg å kreve mye slit og svette. Utstyret måtte fraktes opp til Ternevatnet, 740 meter over havet, og dette ble gjort med menneskelig muskelkraft. Det blir fortalt om mange anstrengelser i denne perioden, og den mest kjente er de sterke Helmikstølbrønnene som skal ha båret 135 kilo på ryggen opp Flørlia.

Flørli kraftverk ble bygget med en funksjonell kai og en midlertidig kraftstasjon som produserte egen strøm. Brakker ble senere reist ved fjorden og oppe på fjellet. Midt i lia ligger Flørlistølen, som ble en egen base for folk som fraktet materialer med hest innover mot Flørvatnet.

Det var også mange andre utfordringer i anleggstiden. Rørgaten fra kraftstasjonen ved fjorden og opp til dammen i Ternevatnet måtte legges i betongfundament som var støpt fast i fjellet. Det ble bygd en skinnegang og et kraftig spill som dro vognene opp fjellsiden. Det var mange tekniske problemer, og drifta av spillet var ustabil. En gang førte svikt i spillet til at en tralle med ni personer i rutsjet nedover i rasende fart. Alle klarte å hoppe ut og reddet seg, men det ble fortalt om personer som aldri tok trallebanen igjen etter den dagen. Langs trallebanen ble det bygd en tretrapp som i dag har 4444 trinn og er dermed verdens lengste tretrapp. Dette er nå en av Flørlis mest populære turistattraksjoner.

I 1916 var det totalt 119 personer som arbeidet ved anlegget. Gradvis utviklet Flørli seg til et lite industrisamfunn med butikk, postkontor, skole og boliger for ansatte og deres familier. Livet i Flørli var krevende for både voksne og barn, med opptil 47 personer som bodde i en brakke fordelt på bare 12 rom. Arbeidsstyrken var på sitt høyeste med 142 personer på lønningslisten om sommeren i 1917.

I 1918 ble all kraft fra Flørli leid ut til Stavanger Elektrisitetsverk. A/S Flørli håpet å tjene gode penger på kraftproduksjonen, men det gikk ikke som planlagt. I 1928 hadde gjelden kommet opp i 5,7 millioner kroner, og kraftverket var i realiteten konkurs. I 1927 ble kraftverket solgt for omtrent halvparten, 3,75 millioner kroner, til Stavanger Elektrisitetsverk. Flørli ble den viktigste energikilden for Stavanger i 25 år fremover.

Kraftverket ble forbedret, og nedslagsfeltet ble også større. Kraftproduksjonen økte, og en ny høyspentlinje ble satt opp mellom Flørli og Stavanger på 1940-tallet. Flørli utviklet seg til et lite industrisamfunn med skole, butikk og post.

Da kraftproduksjonen kom i gang i Lysebotn på 1950-tallet, fikk Flørli en mindre betydning. Effektivisering førte til at skolen ble stengt i 1970, posten ble nedlagt i 1981, og den siste personen forlot bygda i 1999. Det gamle kraftverket ble nedlagt samme år, og det nye, helautomatiserte Flørli kraftverk ble satt i drift 800 meter inne i fjellet.

Flørli er nå et populært turistmål med flere severdigheter. Det er et komplett kraftverkssamfunn i liten og overskuelig målestokk med losjihus, velferdsbygg, funksjonærboliger, ingeniørmesse, maskinistbolig, skole, butikk, postkontor, kaihus og brannstasjon og en liten kraftstasjon som ble brukt i anleggstida. Det er fortsatt mulig å overnatte på stedet i turisthytta eller i de gamle leilighetene til anleggsfolka, drevet av Hessel Haker og Flørli 4,444. Om sommeren kan man få kjøpt mat og drikke på kafeen i den gamle kraftstasjonen.

Flørlitrappene er en populær turistattraksjon i Lysefjorden, med 4444 trappetrinn som leder opp til toppen av fjellet. Men med Flørli som base er det mange turer å velge mellom. Fossestien og klippevandringen er nye spektakulære turer som er blitt bygget av Hessel Hakker de siste årene. Alle turer er bratte og krevende, men utsiktene når man kommer opp, er belønning for strevet.