Bakken

Bakken gård, også kjent som Songesandsbakken, er en fjellgård som befinner seg på et platå 173 meter over Lysefjorden. Gården har en rik historie med mange interessante personligheter, inkludert søsknene Johannes og Gjertrud, samt Ole Olsen Sangesand, bedre kjent som Pilt-Ola.

Bakken gård, også kjent som Songesandsbakken, befinner seg på et platå 173 meter over Lysefjorden, like innenfor Bratteli. Bygningene på gården er ikke synlige fra sjøen, men det finnes en kai ved sjøen hvor rutebåten stopper for besøkende. Bakken gård er ansett som en fjellgård, ettersom livet på gården var knyttet til fjellheimen.

Gården ble først tatt i bruk sist på 1700-tallet av foreldrene til Ole Olsen Sangesand, som senere ble kjent som Pilt-Ola.

På Bakken var livet i harmoni med naturen. Kulturlandskapet med steingjerder og små åkerlapper vitner om hardt arbeid for å skaffe føde. Til tross for at Bakken gård aldri har hatt hest eller maskiner, var det en daglig kamp å holde gården i drift. Likevel tok folka på Bakken imot hundrevis av besøkende hvert år. Fra slutten av 1800-tallet begynte turister å besøke Bakken. Det var først og fremst slektninger fra byen som kom på besøk, men de tok også med seg venner og fylte opp sengeplassene om sommeren. Det største antallet turister var på 1920-tallet og opp til andre verdenskrig.

Gården hadde sitt eget sagbruk i Skurvåna og et eget kraftverk som ga strøm til gården. På 1920-tallet ble Bakken egen bruk, og samtidig ble det bygget et nytt bolighus. De siste brukerne av gården var søsknene Johannes og Gjertrud Bakken. Etter at Gjertrud døde, ble det ensomt for Johannes, og han valgte å forlate gården en morgen høsten 1973. Han gikk til Songesand og flyttet inn hos familien Hatleskog, og etter dette ga han gården til Forsand kommune. Johannes var aldri tilbake på Bakken gård igjen. 

Stavanger Turistforening overtok gårdstunet fra Forsand kommune høsten 2018. I dag er Bakken gård en turistattraksjon, og den tidligere gården er nå rehabilitert og oppgradert til en funksjonell turisthytte, med blant annet egen vedfyrt pizzaovn.

Les gjerne artikkelen om Bakken Gard i Stavanger Aftenblad om du er interessert i å vite mer.

Pilt-Ola

Ole Olsen Songesand, også kjent som Pilt-Ola, led et spennende og eventyrlig liv. Han ble født i 1779 på gården Bakken i Lysefjorden, hvor han tilbrakte sin barndom omgitt av naturen og dyrelivet i fjellene. Som ung var han en ivrig jeger og denne lidenskapen fulgte ham gjennom hele livet. 

Under militærtjenesten fikk Ole en skade i venstre fot, noe som førte til at han begynte å hilse folk med «her kjem eg piltande,» som resulterte i kallenavnet Pilt-Ola.

Etter militærtjenesten flyttet Pilt-Ola til Stavanger, hvor han ble en del av handelsstanden. I 1808 ble silda oppdaget i Stavanger, og Pilt-Ola begynte å handle med sild. Han oppfant også en metode for å salte silda på havet, og tjente gode penger på kornhandel. Pilt-Ola seilte til Danmark og Russland for å selge sine varer, og brukte pengene til å kjøpe opp flere gårder og kirker i regionen.

Men Pilt-Ola var ikke fornøyd med å bare være en vellykket forretningsmann. Han var også en gründer og satte i gang mange prosjekter rundt omkring i landet. Han prøvde å skape arbeidsplasser i Lysefjorden og etablerte blant annet en spikerfabrikk i Songesand, et stampeverk i Lysebotn og saltkokerier flere steder i Lysefjorden. Ikke alle prosjektene var vellykkede, og Pilt-Ola møtte mye motstand, spesielt innen sildebransjen.

Pilt-Ola var også opptatt av å bekjempe reinens fiender, spesielt ulven. Han lyktes delvis i å utrydde ulven i Sør-Norge ved å legge ut gift i åte på storstilt måte. Han lånte penger fra både private og «Selskapet for Norges Vel» for å kjøpe en stor flokk tamrein i Finnmark og bygge opp en reinstamme i Ryfylke. Halvparten av dyrene døde på vei sørover, men de som overlevde, ble opphavet til villreinstammen i Setesdal-Ryfylke.

Pilt-Ola drømte også om å reise til Amerika, men ikke med båt. Han gikk gjennom Sovjet til Korea og helt til Beringstredet, hvor han møtte åpent hav. Han returnerte tilbake samme vei, og sju år senere var han tilbake i Stavanger.

Pilt-Ola var ikke bare en forretningsmann og eventyrer, men også en omsorgsfull og hjelpsom person. Han så muligheter overalt og hadde en utrolig evne til å sette ideene sine ut i handling. Han var en mann med visjoner og gründerånd, og selv om ikke alle prosjektene hans var vellykkede, hadde han en sterk tro på at alle kunne skape en bedre fremtid.

Johannes og Gjertrud Bakken

Johannes og Gjertrud var søsken som bodde hele livet på gården Bakken i Lysefjorden. De var de siste som drev gården slik forfedrene hadde gjort det før dem, og de var selvhjulpne i det meste. Johannes var flink på skolen og gikk ut med de beste karakterene i alle fag. Han var en tenker og grubler som leste alt han kom over og skrev både dikt og fortellinger om egne opplevelser og det å vokse opp mellom fjord og fjell.

Gjertrud var knapt nok ute av gården i hele sitt liv, og det sies at hun en gang hadde en frier som ville ta henne med til Amerika, men Johannes rev i stykker billetten fordi han ikke ville være alene på gården. På gården hadde de sauer, geiter, et par kyr og de fisket i fjorden. Om vinteren produserte de håndverk, hvor Gjertrud satt bak veven og Johannes laget ski, belter og annet av skinn.

På gården var det stor gjestfrihet, og gamle gjestebøker forteller om hundrevis av personer på besøk hver sommer. Johannes var en tusenkunstner og en tenker som bygde sitt eget kraftverk og sagbruk i Skurveåna. Han var også en ivrig jeger som skjøt flere hundre rever og fanget ørneunger for å få skuddpremie. Han var også med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig og skjulte en Stavanger-familie som måtte rømme.

Johannes var også en kunnskapsrik mann og leverte jevnlig stoff til folkelivsgranskinger, etnologiske undersøkelser og registreringer av lokale navn på karplanter. Han så også etter endringer på stjernehimmelen om vinteren. I 1950-årene strakte han kraftlinjer for Lyse Kraft og var aktiv i kommunepolitikken i flere år.

Gjertrud døde i 1962, Johannes i 1982. Gjenstander som var samlet på gården gjennom flere generasjoner, utgjør nå en betydelig del av samlingen i Forsand bygdemuseum.

Visit Bratteli & Bakken

Bratteli-gården, som ligger langs nordsiden av Lysefjorden, er kjent for sine bratte fjellsider. Med en historie som går tilbake til 1600-tallet, utgjør Bratteli et viktig kulturlandskap med en fantastisk utsikt over fjorden. 173 meter over Lysefjorden finner vi Bakken-gården, med en historie som går tilbake til slutten av 1700-tallet. Den har en gang huset interessante personligheter som Pilt-Ola (Ole Olsen Sangesand) og søsknene Johannes og Gjertrud. I dag har Stavanger Turistforening forvandlet Bakken til en funksjonell hytte med egen vedfyrte pizzaovn, langs Lysefjorden Rundt-stien.

Oanes & Forsand

Høllesli

Lastabotn

Dørvika

Fantahola

Revså

Eiane/Fossmork

Vatne og Torsnes

Preikestolen

Hengjane

Bratteli

Bakken

Mulen og Jomfru Maria

Songesand

Kallastein og Kallali

Flørli

Håheller

Fylgjesdalen

Kjerag

Lysebotn