Lysebotn
Lysebotn er en idyllisk bygd innerst i Lysefjorden som har gjennomgått store forandringer på grunn av kraftutbyggingen. Til tross for dette har bygda beholdt sin sjarm og naturlige skjønnhet, og er i dag et populært reisemål for turister som ønsker å oppleve vakker natur og spennende friluftsaktiviteter.
Lysebotn er en idyllisk bygd innerst i Lysefjorden, omringet av høye fjell. Historien viser at det bodde folk i Lysebotn allerede på 1500-tallet, og gravhauger i området kan dateres helt tilbake til folkevandringstiden.
Før var Lyse en jordbruksbygd med gårder ned mot sjøen og oppover dalen. Da kraftutbyggingen begynte på 1940-tallet, ble de fleste gårdene omgjort til nye formål, og det kom opp mange nye bolighus. Noen gårder er fortsatt i drift: Lysegården, Aukland og Tangen ligger alle langs veien til Nilsebuvatnet.
Fjorden var en viktig ferdselsåre for folk i det avsidesliggende samfunnet i enden av den lange fjorden. Før lokale rutebåter ble satt i drift på 1880-tallet, måtte man ro eller bruke seil. Å ro til Forsand tok 6-8 timer, og for hver kvartmil byttet man roere. Disse stedene ble kalt «fjerdingsskifter», og var faste stoppesteder.
Folk i Lysebotn hadde også kontakt med områdene østover over fjellet. Skinnvegen er navnet på den gamle ferdselsåren mellom Setesdal og Ryfylke. Navnet Skinnvegen kommer av at folk i Setesdal måtte dra til Stavanger for å betale skatt med skinn til biskopen i Stavanger. Men skinn var også en viktig handelsvare for folk i Setesdal, og de reiste langs Skinnvegen med både pelsdyr- og husdyrskinn som handelsvare til Stavanger. Skinnevegen startet i Valle og endte i Lyse.
På slutten av 1800-tallet ble det første gang snakket om en kjørevei fra Lysebotn over fjellet til Setesdal. Det viste seg imidlertid å være ulønnsomt med ferge fra Stavanger inn Høgsfjorden og den lange Lysefjorden. Planene om vei og jernbane ble derfor ikke realisert før kraftutbyggingen førte til bygging av en vei fra Lysebotn over fjellet til Sirdal. Fra fjordbunnen bukter veien seg i 27 svinger oppover fjellsiden og ble åpnet offisielt den 18. oktober 1984.
Kraftstasjonene i Lysebotn er i dag viktige for å skaffe energi til regionen. Allerede i 1909 fikk selskapet A/S Lysefjord konsesjon på utbygging av vassdraget i Lysefjord-området, men det var etter andre verdenskrig at det ble fart i planene om kraftutbygging i Lyseområdet på grunn av behovet for mer elektrisk kraft i landet. I 1947 ble Lysefallene bygget ut for å levere elektrisk strøm til store deler av Rogaland. Dette førte til store forandringer i Lysebotn, hvor det bodde 63 mennesker på den tiden. Anleggsveier ble bygd, tunneler ble sprengt i fjellet, veier ble bygd og høyspentlinjer ble strukket over landskapet.
Lyngsvatnet ble et viktig menneskeskapt magasin, og kraftstasjonen i Lyse ble sprengt ut 50-60 meter utenfor fjordbunnen. Fra Lysebotn til transformatorstasjonen på Tronsholen i Sandnes ble det bygd en 65 kilometer lang kraftlinje som krysset Lysefjorden og Høgsfjorden. Lysebygda ble en annen etter kraftutbyggingen. Lyse Kraft sørget for moderne bolighus, kirke, skole, samfunnshus og landhandel.
I dag er Lysebotn Nord-Europas mest moderne kraftverk og ble satt i produksjon i september 2018. Kraftverket erstattet det gamle Lysebotn 1 fra 1953 og bruker de samme magasinene og dammene, men gir bedre ressursutnyttelse og økt produksjon av fornybar energi. Lysebotn 2 er Nord-Europas mest moderne kraftverk med en fallhøyde på 680 meter og to Francis-turbiner. Etter fornyelsen av kraftverket produseres om lag 15 prosent mer energi uten behov for overføringer av vassdrag eller reguleringer. Årsproduksjonen ligger rundt 1 500 GWh fornybar energi, som gir strøm til ca. 75 000 boliger hvert år.
I dag er det få fastboende i Lyse, og drifta i kraftstasjonene er blitt mer og mer automatisert. Om sommeren er det yrende liv med turister og basehoppere fra hele verden. Bygda har gode overnattingstilbud og er et eldorado for friluftsinteresser, som utgangspunkt for en rekke turer i fjellet. Padling på fjorden er en opplevelse, og det er også mulig å sykle på de gamle anleggsveiene nord for Lysebotn.
Til tross for kraftutbyggingen har Lysebotn beholdt sin sjarm og naturlige skjønnhet. Historien til bygda viser hvordan utviklingen har forandret livet til befolkningen og endret landskapet. I dag er kraftverket i Lysebotn en viktig kilde til fornybar energi, og bygda er et populært reisemål for turister som ønsker å oppleve vakker natur og spennende friluftsaktiviteter.
Opplev Lysebotn
Lysebotn, som ligger innerst i Lysefjorden, har gjennomgått en stor forandring over tid. Fra å være en samling av gårder, utviklet den seg markant etter at vannkraftverket kom på 1940-tallet.
I dag er kraftverket i Lysebotn en sentral kilde til fornybar energi. Stedet har blitt et attraktivt reisemål for turister som ønsker å oppleve den imponerende naturen og de mange spennende friluftsaktivitetene. Utbyggingen av vannkraft resulterte også i en vei som svinger seg fra Lysebotn opp til Sirdal gjennom fjellet, og tilbyr en spektakulær reise fra fjordens bunn. Kjerag, den enorme fjellveggen ved fjorden, er berømt i Norge. Folk reiser hit for å klatre, basehopp, eller gå tur for å se Kjeragbolten, en stor stein klemt fast mellom to klipper, 984 meter over Lysefjorden.
