Lastabotn
Gruvedrift har preget bygda Lastabotn ca 200 år, men dessverre har den aldri vært særlig lønnsom. Til tross for dette har gruvedriften skapt liv og aktivitet i bygda, og synlige spor av virksomheten er fortsatt å finne i området.
Lastabotn har hatt flere perioder med gruvedrift siden 1745, men dessverre var den aldri særlig lønnsom. Gruvedriften tiltok ansettelse av både lokale og utenlandske arbeidere, inkludert tyske og andre bergarbeidere. «Enighetens Kobberværk» ble stiftet i 1764, men etter noen år ble eierne uenige og transport av til en smeltehytte på Hjelmeland for dyr.
Under gruvedriftens tid var det mye liv i Lastabotn. De utenlandske arbeiderne ble godt mottatt i bygda, og noen av dem giftet seg med kvinner fra området. Men da gruvedriften ble lagt ned, flyttet mange videre til andre gruvesamfunn. Engelske interesser gjenopptok gruvedriften i 1868, men heller ikke denne gangen var det suksess. I 1915 var det stavangerfolk som sto bak, også uten særlig suksess. I dag er gruvegangene stengt, men synlige spor av gruvedriften er fortsatt synlige i området, og berget bærer preg av koppermalm.
