Lysefjorden: landbruk, vannkraft og reiseliv

Kulturarv i Lysefjorden

Lysefjorden i Rogaland er en unik og majestetisk fjord som skiller seg ut fra andre fjorder i området på grunn av sin ville skjønnhet. Lysefjorden er anerkjent som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA). Fjorden strekker seg 4 mil østover mellom høye og bratte fjell, og navnet Lyse kommer trolig fra lyset og granittens glitrende kvaliteter. Fjorden har en lang historie med bosetting, jordbruk, fiske, kraftproduksjon og turisme.

Utforsk Lysefjorden: En mini-dokumentar om den majestetiske fjorden

Bli med på en oppdagelsesferd i Lysefjorden, Ryfylkes skjulte skatt. Denne 40 kilometer lange perlen er omgitt av fjellvegger og attraksjoner som Preikestolen, Kjerag og Flørli. Opplev hvordan isbreer og elver har formet denne unike fjorden, hvor folk i dag lever av landbruk, vannkraftproduksjon og reiseliv.

Ragnhild Alsvik fra Jørpeland, en del av vertskapet på Flørli, guider deg gjennom filmen som er spesialtilpasset for de som er interessert i natur og kultur. Denne filmen er en unik mulighet til å fordype seg i regionens rike historie og storslåtte natur.

Tips: se gjerne filmen på storskjerm. Du kan velge norsk teksting i selve filmen ved å klikke på innstillingsknappen (tannhjulet)

Kart over Lysefjorden

Kartet og opplistingen nedenfor gir deg muligheten til å utforske alt fra fjell- og fjordgårder til gamle kraftstasjoner og turisthytter. Ved å klikke på ikonene på kartet eller på de ulike elementene i opplistingen, vil du kunne lese mer om hvert sted og lære om hvordan det har bidratt til å forme fjorden gjennom årene.

Oanes & Forsand

Høllesli

Lastabotn

Dørvika

Fantahola

Revså

Eiane/Fossmork

Vatne og Torsnes

Preikestolen

Hengjane

Bratteli

Bakken

Mulen og Jomfru Maria

Songesand

Kallastein og Kallali

Flørli

HÃ¥heller

Fylgjesdalen

Kjerag

Lysebotn

Lysefjorden – En geologisk perle og historisk skatt

Lysefjorden er den mest særegne fjorden i Rogaland, og dens ville skjønnhet skiller seg fra andre fjorder i området. Fjorden strekker seg 4 mil østover mellom høye og bratte fjell. Fjellet langs Lysefjorden er opptil 1000 meter høyt og har dype botner. Navnet Lyse har trolig sammenheng med lyset og granittens glitrende kvaliteter.

Lysefjorden var en viktig transportvei i gammel tid og var en del av veien fra Stavanger østover til bygdene i Setesdal og Sirdal. De frodigste bygdene og gårdene ligger i Forsand og de ytterste grender, mens forholdene mer karrige innover i fjorden. På nordsiden av fjorden, som vender mot sør, vokser varmekjære trær som eik i fjellhyllene. Solsiden gir også bedre vekstvilkår for landbruk og overlevelse, mens den skyggefulle sørsiden har mindre sollys og mindre varme.

Lysefjordens opprinnelse

Fjorden ble opprinnelig dannet som en elvedal, der bekker og elver eroderte gjennom et gammelt slettelandskap. Gjennom flere istider ble dalen utgravd og ytterligere formet av isbreene. Noen av de store rennene som ble utgravd, ble senere fylt med smeltevann og havvann. Lysefjorden er en av disse rennene. Fjorden er en såkalt terskelfjord og er ikke dypere enn 11 meter ved fjordmunningen der den møter Høgsfjorden. Her ligger endemorene som består av sand og grus som isen presset frem.

Strømsystemene i munningen gjør området mer næringsrikt enn dypere partier i fjorden. Lysefjorden har et unikt økosystem med et yrende liv av marine arter.

Lysefjorden er over 450 meter dyp lenger inn i fjorden. Lysebreen sendte også brearmer inn i flere sidedaler som satte igjen såkalte randmorenerygger, blant annet ved Haukali, Botne og Vatne. Lysefjorden er en av de mest klassiske fjordene i Norge med bratte, rette og parallelle sider, en trauformet bunn og en U-formet tverrprofil. Professor Esmark unnfanget den skandinaviske istidsteorien i 1823 i områdene rundt Lysefjorden med sine markerte ende- og sidemorenerygger.

Bosetninger i Lysefjorden

Arkeologiske funn viser at folk har bodd langs fjorden helt tilbake til steinalderen. Før Svartedauden levde folk av fangst og fiske og senere av jordbruk og dyrehold. Brislingfiske har lenge vært viktig for fjorden. I senere tid har kraftutbyggingen i Lysefjordområdet blitt viktig for bosettingen og turismen i fjorden, spesielt for samfunnet i Lysebotn og i Flørli. Kommunen mottar store ekstrainntekter fra vannkraftanleggene.

Sjøveien langs Lysefjorden var den viktigste ferdselsåren før i tiden, da folk brukte båt med årer eller seil. Både de som bodde langs fjorden og folk fra Setesdal og Sirdal brukte fjorden som hovedvei når de hadde ærend til kirken, handelsmenn og andre. Det var dårlig rutetilbud på Lysefjorden helt frem til etterkrigsårene da kraftutbyggingen ga grunnlag for bedre rutesamband.

Lysefjordens som reiselivsdestinasjon

Turistferdselen har også lange tradisjoner i området, og det å oppleve Lysefjorden og områdene rundt er et variert møte med storslått natur og vitnemål om tidligere generasjoners slit og strev for å skaffe til livets opphold. Lysefjorden er en av Norges mest besøkte turistdestinasjoner, med fjellformasjonene Preikestolen og Kjerag som de mest populære attraksjonene. Fjorden er et eldorado for naturopplevelser, med muligheter for kajakkpadling, fotturer og klatring.

Lysefjorden er en geologisk perle og historisk skatt som har tiltrukket seg mennesker i årtusener. Med sitt dramatiske landskap og unike økosystem fortsetter fjorden å fascinere besøkende fra hele verden. Alt i alt er Lysefjorden en majestetisk opplevelse av Fjord-Norges natur.

Kulturhistoriske severdigheter i Lysefjorden

Oanes og Forsand

Oanes og Forsand er to historisk betydningsfulle småsteder som ligger på hver sin side av Lysefjorden og er kjent for å tilby en unik kombinasjon av kultur, historie og fantastiske naturopplevelser.

Bergsholmen

Bergsholmen, en øy midt i innseglingen til Lysefjorden, har vært bebodd siden 1600-tallet. I dag er det ingen fastboende på øya, men kulturlandskapet holdes i hevd ved sauebeitende. Lille Bergsholmen, en annen øy like ved, fungerer som hekkeområde for måke- og vade-fugler. En kan høre melodiøs fuglesang fra en rekke arter av spurvefugl om våren. I sjøkanten ved Lastabotn kan en se en imponerende jettegryte, formet av naturen gjennom tusener av år.

Høllesli

Høllesli og Havn på nordsiden av Lysefjorden har en fascinerende historie som går tilbake flere århundrer. Området har alltid vært kjent for sin betydning i gårdsdrift og fiske, og det har vært mennesker som har bodd i området i mange århundrer.

Lastabotn

Gruvedrift har preget bygda Lastabotn ca 200 år, men dessverre har den aldri vært særlig lønnsom. Til tross for dette har gruvedriften skapt liv og aktivitet i bygda, og synlige spor av virksomheten er fortsatt å finne i området.

Dørvika

Dørvika ligger ca. 6 km nordøst for Forsand sentrum på sørsiden av Lysefjorden, er kjent for å ha den fineste badestranden i området. Stranden tiltrekker seg mange badegjester og båtturister i sommermånedene.

Fantahola

Fantahola i Lysefjorden har en spennende historie som går tilbake til tiden da fanter og andre reisende søkte tilflukt her for å unngå myndighetene. I dag er Fantahola en populær attraksjon for båtturister som ønsker å oppleve storslått natur. En ny sti fra The Bolder til Preikestolen BaseCamp går innom oppsiden av Fantagjuvet.

Revså

Revså kai var en viktig inngangsport til turen opp til Preikestolen før det ble bygd vei til Revsvatnet. Stien fra kaien til Revsvatnet og videre til Preikestolen BaseCamp er en unik opplevelse for de som ønsker en utfordring og flott natur.

Eiane/Fossmork

Eiane er en bygd med rik historie, hvor nedre Eiane en gang var et steinbrudd som produserte granitt til kjente byggverk. Eidedalen mellom Eiane og Fossmark byr på vakker natur og viktige naturtyper.

Vatne og Torsnes

Vatne og Torsnes gårdene har spilt en viktig rolle i turistnæringen rundt Preikestolen. Vatne ble utviklet til et turistanlegg tidlig på 1900-tallet og Torsnes ble turiststasjon i 1925. 

Preikestolen

Etter oppdagelsen av Preikestolen i 1896 ble fjellformasjonen etter hvert til et av Norges mest populære turistmål, med fantastisk utsikt over Lysefjorden. Mens mange besøkende kommer for å beundre det naturskjønne landskapet, er det få som kjenner til den geologiske og reiselivshistorien bak Preikestolen.

Neverdalen

En gang i tiden lå det en liten gård i Neverdalen, plassert mellom Vatne og Hengjane. Denne gårdsplassen var bebodd fra tidlig på 1800-tallet og frem til tidlig på 1900-tallet. Fra Preikestolen har man en flott utsikt nedover dalen hvor gårdsplassen lå. Men dessverre brant gården ned i 1929 og den er ikke lenger å finne der. Historien forteller at det var Fredrik fra Neverdalen, sammen med to brødre fra Vatnegarden, som hjalp den første Preikestolturisten Thomas Peter Randulff å finne veien til fjellformasjonen som da ble kalt Hyvlatonnå.

Hengjane

Opplev historien og naturen på Hengjane, en nedlagt fjellgård med røtter tilbake til 1600-tallet. Fra ulovlig heimebrent til spektakulære fjellformasjoner, er dette en turistattraksjon som har noe for enhver smak.

Bratteli

Gården Bratteli, som ligger langs nordsiden av Lysefjorden, er kjent for sin stupbratte fjellsider. Med en historie som går tilbake til 1600-tallet, er Bratteli et viktig kulturlandskap med fantastisk utsikt over fjorden.

Bakken

Bakken gård, også kjent som Songesandsbakken, er en fjellgård som befinner seg på et platå 173 meter over Lysefjorden. Gården har en rik historie med mange interessante personligheter, inkludert søsknene Johannes og Gjertrud, samt Ole Olsen Sangesand, bedre kjent som Pilt-Ola.

Mulen og Jomfru Maria

Mulen pÃ¥ sørsiden av Lysefjorden er et kjent landemerke for bÃ¥tfolk, med mastene som holder oppe linjespennet tvers over fjorden. Like ved ligger fjellformasjonen «Jomfru Maria med barnet».

Songesand

Songesand er en landsby midtveis langs Lysefjorden, med en egen ferjekai og vei over Lyngsheia til Årdal. Navnet Songesand kommer fra elven Songa, og det er flere småbruk i området.

Kallastein og Kallali

Kallastein og Kallali er to historiske gårder som ligger på hver sin side av Lysefjorden, og som bærer på spennende historie om bosetting langs fjorden. Kallastein på nordsiden av fjorden og Kallali på sørsiden utgjør verdifulle kulturlandskap og minner om levd liv og tradisjoner.

Flørli

Den veiløse bygda Flørli i Lysefjorden utgjør et komplett kraftverkssamfunn i liten og overskuelig målestokk med flere severdigheter. Kraftstasjonen og Flørlitrappene er blitt populære turistattraksjoner. Fra fjorden leder 4444 trappetrinn opp til toppen av fjellet.

HÃ¥heller

Håheller-gården i Lysefjorden har en historie som går tilbake til 1580, og var en av de mest velstående eiendommene i området. Eiendommen hadde beiteområder, skog og fruktavling, og hadde også flere husmannsplasser knyttet til den.

Fylgjesdalen

Fylgjesdalen er en avsidesliggende dal ved Fylgjesdalsvatnet, hvor gården ble egen i 1887 og forlatt i 1964. Stedet har en dramatisk historie, inkludert nødlanding av et britisk fly med kommandosoldater under andre verdenskrig.

Kjerag

Kjeragmassivet er en av de mest imponerende naturattraksjonene i Norge, med en granittvegg som strekker seg langs Lysefjorden med en høyde på over 1000 meter. Fjellet er en populær turistattraksjon, kjent for basehopping, klatring og den berømte Kjeragbolten,

Lysebotn

Lysebotn er en idyllisk bygd innerst i Lysefjorden som har gjennomgått store forandringer på grunn av kraftutbyggingen. Til tross for dette har bygda beholdt sin sjarm og naturlige skjønnhet, og er i dag et populært reisemål for turister som ønsker å oppleve vakker natur og spennende friluftsaktiviteter.

Ressurser for reiselivet

Her finner du en liste over ressurser og kilder som kan være nyttige for reiselivsnæringen som ønsker å lære mer om kulturhistoriske steder i Lysefjorden og omegn. Dette inkluderer kulturminne- og forvaltningsplaner, kulturminneregistre og andre dokumenter som gir mer detaljert informasjon om regionens kulturhistorie. Vi oppfordrer alle interesserte til å utforske disse kildene og bruke dem som inspirasjon i produktutvikling og formidling av Lysefjorden som en unik og verdifull destinasjon.

Dokumentene må også ses på som et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av både natur- og kulturverdiene i og rundt Lysefjorden.

Frivillige organisasjoner