Lysefjorden: landbruk, vannkraft og reiseliv
Kulturarv i Lysefjorden
Lysefjorden i Rogaland er en unik og majestetisk fjord som skiller seg ut fra andre fjorder i området på grunn av sin ville skjønnhet. Lysefjorden er anerkjent som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA). Fjorden strekker seg 4 mil østover mellom høye og bratte fjell, og navnet Lyse kommer trolig fra lyset og granittens glitrende kvaliteter. Fjorden har en lang historie med bosetting, jordbruk, fiske, kraftproduksjon og turisme.
Utforsk Lysefjorden: En mini-dokumentar om den majestetiske fjorden
Bli med på en oppdagelsesferd i Lysefjorden, Ryfylkes skjulte skatt. Denne 40 kilometer lange perlen er omgitt av fjellvegger og attraksjoner som Preikestolen, Kjerag og Flørli. Opplev hvordan isbreer og elver har formet denne unike fjorden, hvor folk i dag lever av landbruk, vannkraftproduksjon og reiseliv.
Ragnhild Alsvik fra Jørpeland, en del av vertskapet på Flørli, guider deg gjennom filmen som er spesialtilpasset for de som er interessert i natur og kultur. Denne filmen er en unik mulighet til å fordype seg i regionens rike historie og storslåtte natur.
Tips: se gjerne filmen på storskjerm. Du kan velge norsk teksting i selve filmen ved å klikke på innstillingsknappen (tannhjulet)
Kart over Lysefjorden
Kartet og opplistingen nedenfor gir deg muligheten til å utforske alt fra fjell- og fjordgårder til gamle kraftstasjoner og turisthytter. Ved å klikke på ikonene på kartet eller på de ulike elementene i opplistingen, vil du kunne lese mer om hvert sted og lære om hvordan det har bidratt til å forme fjorden gjennom årene.
Lysefjorden – En geologisk perle og historisk skatt
Lysefjorden er den mest særegne fjorden i Rogaland, og dens ville skjønnhet skiller seg fra andre fjorder i området. Fjorden strekker seg 4 mil østover mellom høye og bratte fjell. Fjellet langs Lysefjorden er opptil 1000 meter høyt og har dype botner. Navnet Lyse har trolig sammenheng med lyset og granittens glitrende kvaliteter.
Lysefjorden var en viktig transportvei i gammel tid og var en del av veien fra Stavanger østover til bygdene i Setesdal og Sirdal. De frodigste bygdene og gårdene ligger i Forsand og de ytterste grender, mens forholdene mer karrige innover i fjorden. På nordsiden av fjorden, som vender mot sør, vokser varmekjære trær som eik i fjellhyllene. Solsiden gir også bedre vekstvilkår for landbruk og overlevelse, mens den skyggefulle sørsiden har mindre sollys og mindre varme.
Lysefjordens opprinnelse
Fjorden ble opprinnelig dannet som en elvedal, der bekker og elver eroderte gjennom et gammelt slettelandskap. Gjennom flere istider ble dalen utgravd og ytterligere formet av isbreene. Noen av de store rennene som ble utgravd, ble senere fylt med smeltevann og havvann. Lysefjorden er en av disse rennene. Fjorden er en såkalt terskelfjord og er ikke dypere enn 11 meter ved fjordmunningen der den møter Høgsfjorden. Her ligger endemorene som består av sand og grus som isen presset frem.
Strømsystemene i munningen gjør området mer næringsrikt enn dypere partier i fjorden. Lysefjorden har et unikt økosystem med et yrende liv av marine arter.
Lysefjorden er over 450 meter dyp lenger inn i fjorden. Lysebreen sendte også brearmer inn i flere sidedaler som satte igjen såkalte randmorenerygger, blant annet ved Haukali, Botne og Vatne. Lysefjorden er en av de mest klassiske fjordene i Norge med bratte, rette og parallelle sider, en trauformet bunn og en U-formet tverrprofil. Professor Esmark unnfanget den skandinaviske istidsteorien i 1823 i områdene rundt Lysefjorden med sine markerte ende- og sidemorenerygger.
Bosetninger i Lysefjorden
Arkeologiske funn viser at folk har bodd langs fjorden helt tilbake til steinalderen. Før Svartedauden levde folk av fangst og fiske og senere av jordbruk og dyrehold. Brislingfiske har lenge vært viktig for fjorden. I senere tid har kraftutbyggingen i Lysefjordområdet blitt viktig for bosettingen og turismen i fjorden, spesielt for samfunnet i Lysebotn og i Flørli. Kommunen mottar store ekstrainntekter fra vannkraftanleggene.
Sjøveien langs Lysefjorden var den viktigste ferdselsåren før i tiden, da folk brukte båt med årer eller seil. Både de som bodde langs fjorden og folk fra Setesdal og Sirdal brukte fjorden som hovedvei når de hadde ærend til kirken, handelsmenn og andre. Det var dårlig rutetilbud på Lysefjorden helt frem til etterkrigsårene da kraftutbyggingen ga grunnlag for bedre rutesamband.
Lysefjordens som reiselivsdestinasjon
Turistferdselen har også lange tradisjoner i området, og det å oppleve Lysefjorden og områdene rundt er et variert møte med storslått natur og vitnemål om tidligere generasjoners slit og strev for å skaffe til livets opphold. Lysefjorden er en av Norges mest besøkte turistdestinasjoner, med fjellformasjonene Preikestolen og Kjerag som de mest populære attraksjonene. Fjorden er et eldorado for naturopplevelser, med muligheter for kajakkpadling, fotturer og klatring.
Lysefjorden er en geologisk perle og historisk skatt som har tiltrukket seg mennesker i årtusener. Med sitt dramatiske landskap og unike økosystem fortsetter fjorden å fascinere besøkende fra hele verden. Alt i alt er Lysefjorden en majestetisk opplevelse av Fjord-Norges natur.
Kulturhistoriske severdigheter i Lysefjorden
Ressurser for reiselivet
Her finner du en liste over ressurser og kilder som kan være nyttige for reiselivsnæringen som ønsker å lære mer om kulturhistoriske steder i Lysefjorden og omegn. Dette inkluderer kulturminne- og forvaltningsplaner, kulturminneregistre og andre dokumenter som gir mer detaljert informasjon om regionens kulturhistorie. Vi oppfordrer alle interesserte til å utforske disse kildene og bruke dem som inspirasjon i produktutvikling og formidling av Lysefjorden som en unik og verdifull destinasjon.
Dokumentene må også ses på som et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av både natur- og kulturverdiene i og rundt Lysefjorden.
- KULA rapport Rogaland
- Planprogram for Regionalplan for Preikestolen og LysefjordomrÃ¥detÂ
- Kulturminneplan Forsand kommune
- Kommundelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes
- Kulturminner i Sandnes kommune
- «Sandnes til forlystelse»Â
- supplement til registreringene i Kulturminneregisteret
- kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor
- Kulturminneplan Strand kommune
- Kulturminnesøk (Riksantikvaren)
- Arkeologisk museum | Universitetet i Stavanger
- Fartøyvern
Frivillige organisasjoner