Lastebotn
Gruvedrift har preget Lastabotn i omtrent 200 år, men dessverre har den aldri vært spesielt lønnsom. Til tross for dette har gruvedriften skapt liv og aktivitet i fjorden, og synlige spor etter driften kan fortsatt finnes i området.
Siden 1745 har Lastabotn hatt flere perioder med gruvedrift, men dessverre var det aldri særlig lønnsomt. Gruveindustrien tiltrakk seg ansettelser av både lokale og utenlandske arbeidere, inkludert tyske og andre gruvearbeidere. “Enighetens Kobberværk” ble etablert i 1764, men etter noen år var eierne uenige, og transport av malm til et smelteverk i Hjelmeland ble for dyrt.
I gruveperioden var det mye aktivitet i Lastabotn. De utenlandske arbeiderne ble godt mottatt i fjorden, og noen av dem giftet seg til og med med kvinner fra området. Men da gruvedriften ble nedlagt, flyttet mange videre til andre gruvesamfunn. Engelske interesser gjenopptok gruvedriften i 1868, men igjen uten hell. I 1915 prøvde folk fra Stavanger seg på gruvedrift, også uten særlig hell.
I dag er gruvegangene stengt, men spor etter gruvedrift er fortsatt synlige i området, og fjellet bærer preg av kobbermalm.
