Lysefjorden: landbruk, vannkraft og turisme
kulturarv
Lysefjorden er en unik og majestetisk fjord som skiller seg ut fra andre fjorder på grunn av sin ville skjønnhet. Lysefjorden er anerkjent som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA). Fjorden strekker seg 40 kilometer østover mellom høye og bratte fjell, og navnet Lyse kommer sannsynligvis fra granittens lyse og glitrende egenskaper. Fjorden har en lang historie med bosetning, jordbruk, fiske, kraftproduksjon og turisme.
Utforsk Lysefjorden: En minidokumentar om Norges majestetiske lysfjord
Bli med oss på en reise gjennom Lysefjorden, Ryfylkes perle. Dette 40 kilometer lange vidunderet er omgitt av fantastiske klipper og historiske landemerker som Preikestolen, Kjerag og Flørli. Se hvordan isbreer og elver har formet denne fjorden, som nå er et knutepunkt for jordbruk, vannkraftproduksjon og turisme.
Filmen, som er spesielt tilpasset besøkende som er interessert i natur og kultur, er fortellerstemmen til Ragnhild Alsvik fra Jørpeland, en del av vertskapsteamet på Flørli.
Tips: Det er best å se denne filmen på en stor(stor) skjerm. Ved å klikke på innstillingsknappen i videoen kan du velge undertekster på engelsk, norsk, nederlandsk, tysk, spansk, fransk og italiensk.
Kart over Lysefjorden
Kartet og listen nedenfor gir deg muligheten til å utforske alt fra fjell- og fjordgårder til gamle kraftstasjoner og turisthytter. Ved å klikke på ikonene på kartet eller på de forskjellige elementene i listen, vil du kunne lese mer om hvert sted og lære hvordan det har bidratt til å forme fjorden gjennom årene.

Lysefjorden: Et geologisk vidunder og en historisk skatt
Lysefjorden er en av de mest unike fjordene, og strekker seg 40 kilometer østover mellom høye og bratte fjell. Fjellene langs Lysefjorden når opptil 1000 meter i høyden og har dype daler. Navnet Lyse er sannsynligvis relatert til lyset og de glitrende egenskapene til granitten. I oldtiden var Lysefjorden en viktig transportrute og en del av reiseveien fra Stavanger østover til bygdene i Setesdal og Sirdal.
De mest fruktbare landsbyene og gårdene ligger i Forsand og de ytre områdene, mens forholdene er mer karrige lenger inn i fjorden. På nordsiden, mot sør, vokser varmekjære trær som eik i fjellsidene. Solsiden gir også bedre forhold for jordbruk og overlevelse, mens den skyggefulle sørsiden får mindre varme.
Lysefjordens opprinnelse
Fjorden ble opprinnelig dannet som en elvedal, hvor bekker og elver eroderte gjennom et gammelt slettelandskap. I løpet av flere istider ble dalen gravd ut og ytterligere formet av isbreene. Noen av de store kanalene som ble gravd ut ble senere fylt med smeltevann og sjøvann. Lysefjorden er en av disse kanalene. Fjorden er en såkalt terskelfjord og er ikke dypere enn 11 meter ved fjordmunningen der den møter Høgsfjorden. Her ligger de endemorenene som består av sand og grus som isen presset fremover. Strømningssystemene ved munningen gjør området mer næringsrikt enn dypere deler av fjorden. Lysefjorden har et unikt økosystem med blomstrende marint liv.
Lysefjorden er over 450 meter dyp lenger inn i fjorden. Lysebreen sendte også brearmer inn i flere sidedaler, som etterlot såkalte sidemorenerygger, inkludert Haukali, Botne og Vatne. Lysefjorden er en av de mest klassiske fjordene i Norge med bratte, rette og parallelle sider, en trauformet bunn og en U-formet tverrprofil. Professor Esmark unnfanget den skandinaviske istidsteorien i 1823 i områdene rundt Lysefjorden med sine markerte ende- og sidemorener.
Bosetninger langs Lysefjorden
Arkeologiske funn viser at folk har bodd langs fjorden helt tilbake til steinalderen. Før svartedauden levde folk av jakt og fiske, og senere av jordbruk og husdyrhold. Brislingfiske har lenge vært viktig for fjorden. I nyere tid har kraftutbygging i Lysefjordområdet blitt viktig for bosetning og turisme i fjorden, spesielt for lokalsamfunnene i Lysebotn og Flørli. Kommunen mottar betydelige ekstrainntekter fra vannkraftverk.
Sjøveien langs Lysefjorden var det viktigste transportmiddelet i tidligere tider, da folk brukte båter med årer eller seil. Både de som bodde langs fjorden og folk fra Setesdal og Sirdal brukte fjorden som sin hovedrute når de hadde ærend i kirken, kjøpmenn og andre. Det var dårlig rutetrafikk på Lysefjorden frem til etterkrigsårene, da kraftutbyggingen ga grunnlag for bedre forbindelser.


Lysefjorden som turistmål
Turisme har også en lang tradisjon i området, og å oppleve Lysefjorden og områdene rundt er et variert møte med storslått natur og vitnesbyrd om tidligere generasjoners slit og kamp for å tjene til livets opphold. Lysefjorden er et av Norges mest besøkte turistmål, med fjellformasjonene Preikestolen og Kjerag som de mest populære attraksjonene.
Lysefjorden er en geologisk perle og historisk skatt som har tiltrukket seg mennesker i årtusener. Med sitt dramatiske landskap og unike økosystem fortsetter fjorden å fascinere besøkende fra hele verden. Alt i alt er Lysefjorden en majestetisk opplevelse av Fjord Norges natur.






















