Lysebotn
Lysebotn er en idyllisk bygd som ligger innerst i Lysefjorden, og som har gjennomgått betydelige endringer på grunn av kraftutbygging. Til tross for dette har bygda beholdt sin sjarm og naturlige skjønnhet, og er i dag et populært reisemål for turister som ønsker å oppleve vakker natur og spennende friluftsaktiviteter.
Lysebotn er en pittoresk landsby som ligger ved enden av Lysefjorden, omgitt av ruvende fjell. Opptegnelser tyder på at folk har bodd i Lysebotn siden 1500-tallet, og gravhauger fra folkevandringstiden kan finnes i området.
Tidligere en jordbrukslandsby med gårder nær sjøen og oppe i dalen, ble de fleste gårdene omgjort og mange nye bolighus ble bygget etter at vannkraftutbyggingen startet på 1940-tallet. Noen gårder som Lysegården, Aukland og Tangen er fortsatt i drift i dag, og ligger langs veien til Nilsebuvatnet.
Før lokale passasjerbåter ble introdusert på 1880-tallet, tjente fjorden som en betydelig transportrute for de som bodde i det avsidesliggende samfunnet ytterst i den lange fjorden. Roing til Forsand tok 6–8 timer, og roerne byttet robåter hver kvart mil ved faste stoppesteder kalt “fjerdingsskifter”.”
Folket i Lysebotn hadde også kontakt med områder øst over fjellet via Skinnvegen, en gammel rute mellom Setesdal og Ryfylke. Navnet Skinnvegen stammer fra det faktum at folk i Setesdal dro til Stavanger for å betale skatt med lær til biskopen. Lær var også en viktig vare for folk i Setesdal, og de reiste langs Skinnvegen med pels og husdyrskinn som handelsvarer til Stavanger. Skinnvegen startet i Valle og endte i Lyse.
Snakk om en vei fra Lysebotn over fjellet til Setesdal begynte på 1800-tallet, men det var ikke økonomisk gjennomførbart med en ferge fra Stavanger inn i Høgsfjorden og den lange Lysefjorden. Planene for vei og jernbane ble ikke realisert før vannkraftutbyggingen førte til bygging av en vei fra Lysebotn over fjellet til Sirdal. Veien slynger seg i 27 svinger opp fjellsiden fra fjordbunnen og ble offisielt åpnet 18. oktober 1984.
Kraftstasjonene i Lysebotn er nå avgjørende for energiforsyningen til regionen. I 1909 fikk A/S Lysefjord konsesjon for utbygging av vassdraget i Lysefjordområdet, men det var etter andre verdenskrig at planene om vannkraftutbygging i Lyse-området tok fart på grunn av behovet for mer elektrisk kraft i landet. Lysefjord kraftstasjon ble bygget i 1947 for å forsyne store deler av Rogaland med strøm. Dette førte til betydelige endringer i Lysebotn, hvor det bare bodde 63 mennesker på den tiden. Anleggsveier ble bygget, tunneler ble sprengt i fjellet, veier ble anlagt og høyspentledninger ble strukket over landskapet.
Lyngsvatnet ble omdannet til et betydelig reservoar, kunstig konstruert for å støtte utviklingen av kraftstasjonen i Lyse, som ble skapt ved å sprenge en tunnel 50–60 meter inn i fjellet. En 65 kilometer lang kraftledning ble bygget for å forbinde Lysebotn med transformatorstasjonen i Tronsholen, Sandnes, og den strakte seg over Lysefjorden og Høgsfjorden. Innføringen av kraftutbygging førte til en fullstendig transformasjon av Lysebygda-området, der Lyse Kraft leverte diverse moderne fasiliteter, inkludert boliger, en kirke, en skole, et samfunnshus og en landhandel.
I dag huser Lysebotn Nord-Europas mest moderne kraftverk, som erstattet det gamle Lysebotn 1 fra 1953. Lysebotn 2 bruker de samme magasinene og demningene som forgjengeren, men gir bedre ressursutnyttelse og økt produksjon av fornybar energi. Med en fallhøyde på 680 meter og to Francis-turbiner er Lysebotn 2 Nord-Europas mest avanserte kraftverk. Fornyelsen av kraftverket resulterer i omtrent 15 prosent mer energiproduksjon uten behov for overføringer av vassdrag eller reguleringer. Anlegget produserer rundt 1500 GWh fornybar energi hvert år, noe som gir strøm til omtrent 75 000 hjem.
Lyse har få fastboende i dag, og driften av kraftverkene har blitt mer og mer automatisert. Om sommeren våkner bygda til liv med turister og basehoppere fra hele verden. Bygda tilbyr utmerkede overnattingsmuligheter og fungerer som et utgangspunkt for ulike fjellturer, noe som gjør den til et paradis for friluftsentusiaster. Kajakkpadling på fjorden er en fantastisk opplevelse, og det er også mulig å sykle på de gamle anleggsveiene nord for Lysebotn.
Til tross for utviklingen av kraftindustrien har Lysebotn klart å beholde sin sjarm og naturlige skjønnhet. Bygdebyens historie illustrerer hvordan utviklingen har forandret innbyggernes liv og landskapet. I dag er kraftverket i Lysebotn en viktig kilde til fornybar energi, og bygda har blitt et populært reisemål for turister som ønsker å oppleve områdets fantastiske natur og spennende friluftsaktiviteter.
Besøk Lysebotn
Lysebotn, som ligger ytterst i Lysefjorden, er en landsby som har blitt forvandlet av tiden. Den var en gang en klynge med gårder, men har utviklet seg med vannkraftens ankomst på 1940-tallet.
I dag er kraftverket i Lysebotn en viktig kilde til fornybar energi. Landsbyen har blitt et populært reisemål for turister som ønsker å oppleve områdets fantastiske natur og spennende friluftsaktiviteter.
Fremveksten av vannkraft banet også vei gjennom fjellene, med en vei fra Lysebotn til Sirdal som snor seg opp fjellsiden i en spektakulær stigning fra fjordens dyp.
Kjerag, en enorm fjellvegg ved fjorden, er kjent i Norge. Besøkende kommer hit for å klatre, basehoppe eller vandre for å se Kjeragbolten, en stor stein som sitter fast mellom to klipper, 984 meter over Lysefjorden.
