I slutten av 2020 fikk vi den gledelige nyheten at både Preikestolen og Kjerag ble sertifisert som Nasjonale turiststier. Foreløpig er det bare Kjerag, Preikestolen og Fosseråsa i Geiranger som har blitt autorisert som nasjonale turiststier i Norge.
– Det er en glede å kunne autorisere Kjerag og Preikestolen som Nasjonale turiststier, to turmål i verdensklasse som viser at naturen har svært stor attraksjonskraft, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Inntil 15 stier kan bli autorisert som Nasjonal turiststi. Kjerag i Sandnes kommune og Preikestolen i Strand kommune blir nå den andre og tredje autoriserte stien. Fra før er Fosseråsa i Geiranger autorisert.
– Med den lange og smale Lysefjorden 600-900 meter under deg, blir du liten i det store landskapsrommet, der du går på det nakne berget. Det er lett å forstå at interessen og bruken av disse områdene er så stor, sier Hambro.
Populære internasjonale reisemål
Det er et omfattende kriteriesett som skal oppfylles for å kunne bli autorisert som Nasjonal turiststi. Søknadene viser at Lysefjorden utvikling og Stiftelsen Preikestolen gjennom lang tid har jobbet systematisk og hatt fokus på kvalitet i utviklingen av Preikestolen og Kjerag.
Preikestolen har vært et populært internasjonalt reisemål gjennom flere tiår, og har over 300 000 besøkende hvert år. Turen er drøyt 8 km tur-retur, men er lang og bratt nok til at både de litt erfarne og de med mindre erfaring får stor mestringsfølelse, samtidig som de aller fleste klarer det.
Turen til Kjerag er noe mer krevende, 11 km tur-retur med totalt over 780 meter stigning. Den går over bratte bergknatter og ned i frodige myrområder, før man følger en høyde på rundt 900 moh. den siste biten bort til Kjeragbolten.
Turen til Kjerag er noe mer krevende, 11 km tur-retur med totalt over 780 meter stigning.
Viktig med samarbeid
De nasjonale turiststiene skal være gode eksempler i et bærekraftig norsk reiseliv. Det er stier med stor attraksjonskraft, svært mange besøkende og stor andel internasjonale gjester. Helhetlig og langsiktig planlegging og bredt samarbeid er noe av det som kjennetegner stiene som er autorisert som Nasjonal turiststi.
Bruk av besøksforvaltning som verktøy skal bidra til at stiene tåler det høye besøket, og at de besøkende får en god opplevelse. Samtidig skal natur- og kulturverdiene ivaretas, og det skal legges til rette for bred lokal verdiskaping og utvikling av lokalsamfunnet. Som del av dette arbeidet er det gjennomført sårbarhetsanalyser for natur- og kulturverdier, samt vurderinger knyttet til sikkerhet for de to stiene. På den måten kan man prioritere de rette tiltakene for at høy ferdsel ikke skal forringe kvalitetene og at sikkerheten ivaretas.
– Det er gledelig at stadig flere vil ut på tur. For at også de neste generasjonene skal få de samme mulighetene, må vi forvalte friluftsområdene våre på en god måte. Vi må sikre at det velges rett tiltak på rett sted. Enkelte steder er det behov for betydelig tilrettelegging, mens andre steder holder det med enkle klopper over ei myr, sier Hambro.
Innovasjon Norge sitter i prosjektgruppa for Nasjonale turiststier:
– Nasjonale turiststier er et godt eksempel på at vi kan ivareta naturattraksjoner på steder som har et stort besøk. Gjennom god besøksforvaltning legges det til rette for at både lokalbefolkning og tilreisende skal kunne nyte godt av de nasjonale turiststiene. Det er viktig i utviklingen av norsk reiseliv i fremtiden, sier Bente Bratland Holm, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge.
I tillegg til autorisasjonsordningen, ble det i 2017 etablert en tilskuddsordning for Nasjonale turiststier. Det er siden da delt ut omtrent 40 millioner. Pengene har gått til å bygge nødbuer, innkjøp av redningsutstyr, fjellvakttjeneste, bruer og stitilrettelegging, i tillegg til arbeid med besøksstrategier. Stier som er autorisert vil bli prioritert i tilskuddsordningen.
