{"id":225890,"date":"2023-03-13T11:47:58","date_gmt":"2023-03-13T10:47:58","guid":{"rendered":"https:\/\/lysefjorden365.wpenginepowered.com\/lysebotn-kulturarv\/"},"modified":"2026-06-15T15:38:19","modified_gmt":"2026-06-15T13:38:19","slug":"lysebotn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/lysefjorden365.com\/no\/cultural-heritage\/lysebotn\/","title":{"rendered":"Lysebotn"},"content":{"rendered":"

Lysebotn <\/h1>\n<\/div><\/div>
<\/div><\/div>

Lysebotn er en idyllisk bygd som ligger innerst i Lysefjorden, og som har gjennomg\u00e5tt betydelige endringer p\u00e5 grunn av kraftutbygging. Til tross for dette har bygda beholdt sin sjarm og naturlige skj\u00f8nnhet, og er i dag et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for turister som \u00f8nsker \u00e5 oppleve vakker natur og spennende friluftsaktiviteter.<\/span><\/p>\n<\/div><\/div>

<\/span><\/div><\/div><\/div><\/div>

Lysebotn er en pittoresk landsby som ligger ved enden av Lysefjorden, omgitt av ruvende fjell. Opptegnelser tyder p\u00e5 at folk har bodd i Lysebotn siden 1500-tallet, og gravhauger fra folkevandringstiden kan finnes i omr\u00e5det.<\/p>\n

Tidligere en jordbrukslandsby med g\u00e5rder n\u00e6r sj\u00f8en og oppe i dalen, ble de fleste g\u00e5rdene omgjort og mange nye bolighus ble bygget etter at vannkraftutbyggingen startet p\u00e5 1940-tallet. Noen g\u00e5rder som Lyseg\u00e5rden, Aukland og Tangen er fortsatt i drift i dag, og ligger langs veien til Nilsebuvatnet.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

\"Lysebotn-landsbyen<\/span><\/div><\/div><\/div>
\"Lysedalen<\/span><\/div><\/div>

F\u00f8r lokale passasjerb\u00e5ter ble introdusert p\u00e5 1880-tallet, tjente fjorden som en betydelig transportrute for de som bodde i det avsidesliggende samfunnet ytterst i den lange fjorden. Roing til Forsand tok 6\u20138 timer, og roerne byttet rob\u00e5ter hver kvart mil ved faste stoppesteder kalt \"fjerdingsskifter\".\"\u00a0<\/p>\n

Folket i Lysebotn hadde ogs\u00e5 kontakt med omr\u00e5der \u00f8st over fjellet via Skinnvegen, en gammel rute mellom Setesdal og Ryfylke. Navnet Skinnvegen stammer fra det faktum at folk i Setesdal dro til Stavanger for \u00e5 betale skatt med l\u00e6r til biskopen. L\u00e6r var ogs\u00e5 en viktig vare for folk i Setesdal, og de reiste langs Skinnvegen med pels og husdyrskinn som handelsvarer til Stavanger. Skinnvegen startet i Valle og endte i Lyse.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

Snakk om en vei fra Lysebotn over fjellet til Setesdal begynte p\u00e5 1800-tallet, men det var ikke \u00f8konomisk gjennomf\u00f8rbart med en ferge fra Stavanger inn i H\u00f8gsfjorden og den lange Lysefjorden. Planene for vei og jernbane ble ikke realisert f\u00f8r vannkraftutbyggingen f\u00f8rte til bygging av en vei fra Lysebotn over fjellet til Sirdal. Veien slynger seg i 27 svinger opp fjellsiden fra fjordbunnen og ble offisielt \u00e5pnet 18. oktober 1984.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/span><\/div><\/div><\/div>
<\/span><\/div><\/div>

Kraftstasjonene i Lysebotn er n\u00e5 avgj\u00f8rende for energiforsyningen til regionen. I 1909 fikk A\/S Lysefjord konsesjon for utbygging av vassdraget i Lysefjordomr\u00e5det, men det var etter andre verdenskrig at planene om vannkraftutbygging i Lyse-omr\u00e5det tok fart p\u00e5 grunn av behovet for mer elektrisk kraft i landet. Lysefjord kraftstasjon ble bygget i 1947 for \u00e5 forsyne store deler av Rogaland med str\u00f8m. Dette f\u00f8rte til betydelige endringer i Lysebotn, hvor det bare bodde 63 mennesker p\u00e5 den tiden. Anleggsveier ble bygget, tunneler ble sprengt i fjellet, veier ble anlagt og h\u00f8yspentledninger ble strukket over landskapet.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

Lyngsvatnet ble omdannet til et betydelig reservoar, kunstig konstruert for \u00e5 st\u00f8tte utviklingen av kraftstasjonen i Lyse, som ble skapt ved \u00e5 sprenge en tunnel 50\u201360 meter inn i fjellet. En 65 kilometer lang kraftledning ble bygget for \u00e5 forbinde Lysebotn med transformatorstasjonen i Tronsholen, Sandnes, og den strakte seg over Lysefjorden og H\u00f8gsfjorden. Innf\u00f8ringen av kraftutbygging f\u00f8rte til en fullstendig transformasjon av Lysebygda-omr\u00e5det, der Lyse Kraft leverte diverse moderne fasiliteter, inkludert boliger, en kirke, en skole, et samfunnshus og en landhandel.<\/span><\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/span><\/div><\/div><\/div>
<\/span><\/div><\/div>

I dag huser Lysebotn Nord-Europas mest moderne kraftverk, som erstattet det gamle Lysebotn 1 fra 1953. Lysebotn 2 bruker de samme magasinene og demningene som forgjengeren, men gir bedre ressursutnyttelse og \u00f8kt produksjon av fornybar energi. Med en fallh\u00f8yde p\u00e5 680 meter og to Francis-turbiner er Lysebotn 2 Nord-Europas mest avanserte kraftverk. Fornyelsen av kraftverket resulterer i omtrent 15 prosent mer energiproduksjon uten behov for overf\u00f8ringer av vassdrag eller reguleringer. Anlegget produserer rundt 1500 GWh fornybar energi hvert \u00e5r, noe som gir str\u00f8m til omtrent 75 000 hjem.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

Lyse har f\u00e5 fastboende i dag, og driften av kraftverkene har blitt mer og mer automatisert. Om sommeren v\u00e5kner bygda til liv med turister og basehoppere fra hele verden. Bygda tilbyr utmerkede overnattingsmuligheter og fungerer som et utgangspunkt for ulike fjellturer, noe som gj\u00f8r den til et paradis for friluftsentusiaster. Kajakkpadling p\u00e5 fjorden er en fantastisk opplevelse, og det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sykle p\u00e5 de gamle anleggsveiene nord for Lysebotn.<\/p>\n

Til tross for utviklingen av kraftindustrien har Lysebotn klart \u00e5 beholde sin sjarm og naturlige skj\u00f8nnhet. Bygdebyens historie illustrerer hvordan utviklingen har forandret innbyggernes liv og landskapet. I dag er kraftverket i Lysebotn en viktig kilde til fornybar energi, og bygda har blitt et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for turister som \u00f8nsker \u00e5 oppleve omr\u00e5dets fantastiske natur og spennende friluftsaktiviteter.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/span><\/div><\/div><\/div>
Bes\u00f8k Lysebotn<\/h5>\n<\/div><\/div>

Lysebotn, som ligger ytterst i Lysefjorden, er en landsby som har blitt forvandlet av tiden. Den var en gang en klynge med g\u00e5rder, men har utviklet seg med vannkraftens ankomst p\u00e5 1940-tallet.<\/p>\n

I dag er kraftverket i Lysebotn en viktig kilde til fornybar energi. Landsbyen har blitt et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for turister som \u00f8nsker \u00e5 oppleve omr\u00e5dets fantastiske natur og spennende friluftsaktiviteter.<\/p>\n

Fremveksten av vannkraft banet ogs\u00e5 vei gjennom fjellene, med en vei fra Lysebotn til Sirdal som snor seg opp fjellsiden i en spektakul\u00e6r stigning fra fjordens dyp.<\/p>\n

Kjerag, en enorm fjellvegg ved fjorden, er kjent i Norge. Bes\u00f8kende kommer hit for \u00e5 klatre, basehoppe eller vandre for \u00e5 se Kjeragbolten, en stor stein som sitter fast mellom to klipper, 984 meter over Lysefjorden.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>