{"id":225879,"date":"2023-03-13T11:43:25","date_gmt":"2023-03-13T10:43:25","guid":{"rendered":"https:\/\/lysefjorden365.wpenginepowered.com\/haheller-kulturarv\/"},"modified":"2026-06-15T15:38:12","modified_gmt":"2026-06-15T13:38:12","slug":"haheller","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/lysefjorden365.com\/no\/cultural-heritage\/haheller\/","title":{"rendered":"H\u00e5heller"},"content":{"rendered":"

H\u00e5heller <\/h1>\n<\/div><\/div>
<\/div><\/div>

H\u00e5heller-g\u00e5rden i Lysefjorden har en historie som g\u00e5r tilbake til 1580 og var en av de mest velst\u00e5ende eiendommene i omr\u00e5det. Eiendommen hadde beitemark, skog og frukthager, og det var ogs\u00e5 flere tilknyttede husmenn.<\/span><\/p>\n<\/div><\/div>

<\/span><\/div><\/div><\/div><\/div>

H\u00e5heller g\u00e5rd er en imponerende eiendom som ligger i Lysefjorden, med en lang historie som g\u00e5r tilbake til 1580. Arkeologiske funn viser at stedet allerede var i bruk f\u00f8r denne tiden, og de tidligste bosetterne levde av jakt og fiske. Jordbruk ble senere etablert i vikingtiden eller etter denne perioden. Fjorden var en viktig ressurs for g\u00e5rden, i tillegg til avlingene fra land, skog og fjell.<\/p>\n

Det mest sl\u00e5ende trekket ved H\u00e5heller-g\u00e5rden er det store hovedhuset, som har en uvanlig st\u00f8rrelse og ligger med bredsiden mot sj\u00f8en. Huset er hovedsakelig bygget av flere t\u00f8mmerkasser og ble sannsynligvis oppf\u00f8rt av Kristoffer Kristofferson rundt 1790. Til tross for st\u00f8rrelsen har huset mange trekk fra tradisjonelle Ryfylke-hus, men har ogs\u00e5 en barokkstil, symmetrisk fasade med hevet tak mot sj\u00f8en. Hovedhuset har ogs\u00e5 et stort kj\u00f8kken med to peiser, noe som er relativt sjeldent.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/span><\/div>
<\/span><\/div><\/div><\/div>
<\/span><\/div><\/div>

H\u00e5heller-g\u00e5rden var en av de mest velst\u00e5ende eiendommene i Lysefjorden-omr\u00e5det, og selv om det var lite dyrkbar jord, hadde g\u00e5rden store beiteomr\u00e5der opp mot Lyngsvatnet. Skogen p\u00e5 eiendommen la grunnlaget for sagbruksindustrien p\u00e5 nabog\u00e5rden Sabakken, mens hasseln\u00f8tter var en annen inntektskilde. H\u00e5heller var ogs\u00e5 kjent for sin fruktproduksjon, og kirseb\u00e6r fra g\u00e5rden var de f\u00f8rste som n\u00e5dde markedet i Stavanger.<\/p>\n

Ved slutten av 1800-tallet bodde over 25 personer p\u00e5 g\u00e5rden. I l\u00f8pet av 1880-\u00e5rene var det til og med en butikk p\u00e5 g\u00e5rden, og H\u00e5heller hadde sitt eget postkontor p\u00e5 1900-tallet. H\u00e5heller g\u00e5rd var ogs\u00e5 et sted hvor folk overnattet p\u00e5 vei inn og ut av Lysefjorden.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

Siden g\u00e5rden ble forlatt, har forfall satt sine spor p\u00e5 eiendommen. Uthuset har rast sammen, og n\u00e5 st\u00e5r bare hovedhuset igjen. Gjennom \u00e5rene har mange fors\u00f8kt \u00e5 restaurere det gamle, \u00e6rverdige huset uten hell. Imidlertid jobber n\u00e5 private interesser for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sette i gang et restaureringsprosjekt for \u00e5 bruke stedet til turismeform\u00e5l.<\/p>\n

I 2019 ble prosjektet \"Reis l\u00f8a p\u00e5 H\u00e5heller\" fullf\u00f8rt, der Ryfylke lokalavdeling av Fortidsminneforeningen gjenoppbygde staurl\u00e5ven, samtidig som de \u00f8nsket \u00e5 gjenopprette kunnskapen om staurkonstruksjonsh\u00e5ndverket. Prosjektet involverte kurs i staurkonstruksjon for lokale h\u00e5ndverkere og andre interesserte, og gjenoppbyggingen var basert p\u00e5 fotodokumentasjon og studier av eksisterende fundament. Restaureringen av staurl\u00e5ven fra n\u00e6romr\u00e5det Tau ble brukt som utgangspunkt, og prosjektet samarbeidet tett med Ryfylke Museum for \u00e5 fremme kompetansebygging innen tradisjonelle byggefag i regionen. Jan Gunnar Helmikst\u00f8l har v\u00e6rt en av personene som har brukt mye tid og energi p\u00e5 dette prosjektet.<\/span><\/p>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/span><\/div>
<\/span><\/div><\/div><\/div>
\"Foss<\/span><\/div><\/div>

I gamle dager gikk det en gammel rute mellom g\u00e5rdene H\u00e5heller, Sabakk og Fyljesdalen. I l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene har stien blitt gjengrodd, men de siste \u00e5rene har lokale entusiaster begynt \u00e5 \u00e5pne og rydde stien igjen. Stien g\u00e5r gjennom ur flere steder og gjennom et smalt juv i Fyljesdalen. L\u00f8ypa er utfordrende, men sv\u00e6rt spektakul\u00e6r.<\/span><\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t
\n
\n \n \n \n

\n Oanes og Forsand\n <\/h2>\n \n
Les mer<\/a><\/div>\n <\/div>\n \n
\n \n \n \n \uf140\n <\/span>\n