{"id":225840,"date":"2023-03-13T10:59:36","date_gmt":"2023-03-13T09:59:36","guid":{"rendered":"https:\/\/lysefjorden365.wpenginepowered.com\/lastabotn-kulturarv\/"},"modified":"2026-06-15T15:37:49","modified_gmt":"2026-06-15T13:37:49","slug":"lastabotn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/lysefjorden365.com\/no\/cultural-heritage\/lastabotn\/","title":{"rendered":"Lastebotn"},"content":{"rendered":"

Lastebotn <\/h1>\n<\/div><\/div>
<\/div><\/div>

Gruvedrift har preget Lastabotn i omtrent 200 \u00e5r, men dessverre har den aldri v\u00e6rt spesielt l\u00f8nnsom. Til tross for dette har gruvedriften skapt liv og aktivitet i fjorden, og synlige spor etter driften kan fortsatt finnes i omr\u00e5det.<\/span><\/p>\n<\/div><\/div>

<\/span><\/div><\/div><\/div><\/div>

Siden 1745 har Lastabotn hatt flere perioder med gruvedrift, men dessverre var det aldri s\u00e6rlig l\u00f8nnsomt. Gruveindustrien tiltrakk seg ansettelser av b\u00e5de lokale og utenlandske arbeidere, inkludert tyske og andre gruvearbeidere. \"Enighetens Kobberv\u00e6rk\" ble etablert i 1764, men etter noen \u00e5r var eierne uenige, og transport av malm til et smelteverk i Hjelmeland ble for dyrt.<\/p>\n

I gruveperioden var det mye aktivitet i Lastabotn. De utenlandske arbeiderne ble godt mottatt i fjorden, og noen av dem giftet seg til og med med kvinner fra omr\u00e5det. Men da gruvedriften ble nedlagt, flyttet mange videre til andre gruvesamfunn. Engelske interesser gjenopptok gruvedriften i 1868, men igjen uten hell. I 1915 pr\u00f8vde folk fra Stavanger seg p\u00e5 gruvedrift, ogs\u00e5 uten s\u00e6rlig hell.<\/p>\n

I dag er gruvegangene stengt, men spor etter gruvedrift er fortsatt synlige i omr\u00e5det, og fjellet b\u00e6rer preg av kobbermalm.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div>

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"\n\t\t\t\t
\n
\n \n \n \n

\n Oanes og Forsand\n <\/h2>\n \n
Les mer<\/a><\/div>\n <\/div>\n \n
\n \n \n \n \uf140\n <\/span>\n